Det er jo det jeg pleier å si om blåveisskogen om våren...
Som du ser så er jeg veldig glad i blått.
Ikke er det lett å fotografere egne ben heller, hverken sittende, eller stående.
Umake par, sier du. Det er jo meningen at det skal bli to par av disse da!
Først strikket jeg den til venstre. Garnet heter Zauberball, og var nesten finere på nøstet.
Dessuten var det et stykke hvor garnet var litt tykkere, det havnet midt i det mørke
partiet rundt foten. Det synes ikke så godt, men det irriterer.
Sokken er strikket på vanlig måte, ovenfra og ned.
Denne sokken i nydelig "slitt dongeriblå" er strikket motsatt vei, altså fra tåen og opp.
Sokken har en mystisk hæl, inspirert av DENNE oppskriften.
Rutemønsteret fant jeg på et par sokker hos Drops.
Rutemønsteret fant jeg på et par sokker hos Drops.
Jeg har ikke felt av denne sokken enda, må jo passe på at det blir like mye garn
til sokk nummer to. Fordelen med å strikke sokker fra tåen og opp er jo at alt
garnet blir brukt opp. Her hadde jeg en 100 grams bunt til rådighet, og vil jo
at skaftene skal bli så lange som mulig.
Garnet er av ukjent opprinnelse, kjøpt på nettet fra USA,
merkelappen er borte!
Kjempfin farge på begge to! Jeg liker også blått veldig godt! Fint å variere med å strikke vanlige sokker og fra tåen og opp!
SvarSlettvakkre bilder i innlegget over og flotte sokker. Kjedelig når garnet ikkje er som ein ønsker men sånn er det av og til. Desse magebelta har ein tendens til å forsvinne til tider. Det irriterer emg, men når eg ikkje har styr på det så får det bare vere. Ha ein flott dag
SvarSlett