søndag 23. mars 2014

Blåveistid og barndomsminner

Våren er her, blåveisen blomstrer!
Det finnes neppe noen vakrere blomst når man ser den på nært hold


Jeg har alltid vært glad i å plukke blomster, så jeg måtte en tur i blåveisskogen i år også.
Der vokste det blåveis fra det klareste blå, via lilla, rosa, til helt hvite.


Godt gjemt i et skap har jeg mange små sølvbegere, ski og hopp-premier etter min far.
De er i sølv, noen har gravering, men de fleste er uten. Et har datidens "kongsbergknekk".


Han hoppet på ski så lenge at jeg kan huske det fra jeg var barn, og løp på ski så ingen
i familien orket å holde følge. Det var det kjente fenomenet med at han gikk først, 
ventet på en eller annen høyde til resten av familien kom, så gikk han videre,
og vi fikk aldri hvile ;o)

Men jeg har ikke hjerte til å kaste disse små premiene, og i år har de fått en omgang
med pussekluten, og det måtte jo foreviges. 


Begerene var "alltid" fylt med blomster da jeg var barn, jeg plukket blomster sent og tidlig.
Min mor syntes nok noen ganger at det ble litt for mye, kopper og kar måtte tas i bruk


Det endte med at jeg fikk beskjed om at nå fikk det være nok.
Da var det en som blandet seg inn, min bror som var ett og et halvt år eldre.

"Her kommer hun med blomster, og du sier at hun ikke får plukke mer!
 Det går ikke an" sa han til min mor.

Det endte med at jeg ble sendt ut for å plukke så mye jeg ville og orket.
Et vaskevannsfat ble etter hvert fylt med bunter av blomster. Det var
midt i hvitveissesongen, så de dominerer, men det er
også mye Maria Nøklebånd.


Så ble dette bildet tatt, et hyggelig minne….ja, det var i svart/hvitt tiden,
og blomstene, de måtte leve resten av sitt liv i vaskevannsfatet.

fredag 21. mars 2014

Sokker igjen

Det er så greit med et lite strikketøy,
som en avvekslig til bunadsømmen.


Sokkene så ut til å bli av det romslige, store slaget.
Passende til en av sønnene tenkte jeg, for de går begge på en stor fot.


Sokkene er strikket i "Sterk" fra Du store Alpakka,
og det hvite er en rest av "Smart".
Men tenk, de krympet i vask, på 30 grader i vaskemaskinen.
Det skulle garnet tåle, men vips, passet de til noen mindre manneben,
eller til meg selv.

Sokkene er nok altfor varme til meg, jeg fryser sjelden på bena.
Men mannen i huset tok de på seg med en gang :)


Her gikk begge nøstene med Sterk med,
for sokkene er strikket fra tåen og opp, kjempesmart!

Jeg har strikket maken til disse i Sisu, de stakk det største barnebarnet mitt
av med. Sjelden har jeg sett noen bli så glad for et par sokker ;)
De var litt for store til henne, "men jeg vokser jo" sa hun.

HER finner du oppskriften, den er gratis :)




tirsdag 18. mars 2014

Gamle loftsfunn

Jeg er i ryddemodus for tiden, er med på å tømme mannens barndomshjem.
Innimellom gjør jeg noen artige funn.

Dette flotte broderiet havnet nesten i søpla!


Det lå sammenbrettet med putens bakside ut, og så bare ut som en gammel fille.
Jeg regner med at det er min svigermor som har brodert dette i sin ungdom.
Men jeg får aldri vite, for det er mange år siden hun døde.
Det er nesten vanskelig å forstå at det går an å legge så mye arbeid i en pute!

Etter en forsiktig vask og stryking har den fått nytt liv hos meg!


…og ingen får lov til å sette seg på den ;) Den skal få være på stas!


torsdag 13. mars 2014

Hyggelig arbeid

Det er slett ikke vanskelig å sy dette.


Men det er tidkrevende. Det vanskeligste er nesten å tre bjørnetråden i nålen,
for den er supertynn og har lite øye, og tråden er tykk.
Innimellom tar jeg på meg de sterke "Harry Potter" brillene mine.

Det var et av barnebarna som syntes jeg så ut som Harry Potter,
det er runde briller. De er hundre år gamle og har tilhørt
moren til Vigelandssmeden jeg har skrevet om HER.


Det er beltet jeg holder på å sy nå. 
Jeg vet enda ikke om jeg rekker å bli ferdig med denne bunaden til 17 mai.
Jeg stresser ikke, blir jeg ikke ferdig nå, så blir jeg det til jul.

..og på bordet lyser disse opp, jeg fikk dem fordi jeg hadde passet
et sykt barnebarn i et par dager.


HYGGELIG!

Riktig god helg om litt!



onsdag 5. mars 2014

Bringekluten

…til Hardangerbunaden er nesten ferdig. Det har tatt sin tid!


Perlekurset er i hvertfall ferdig.
Det er mulig at jeg syr litt perlebroderi på den sorte fløyelskanten også.

Den hvite perleraden er tredd på en spesiell måte og sydd fast etterpå.


Det står igjen å fóre den og sy på noen trykknapper,
eller kanskje blir det borrelås for å feste den inni bunadoverdelen.

Det er enda langt frem, kom nok litt sent igang med denne bunaden.
Jeg håper jeg rekker det før 17 mai…

Så har jeg blitt nødt for å legge inn kommentarmoderering
på bloggen min. Har vært plaget med mye "søppel" i det siste.
Har fått god hjelp av ANNEPÅLANDET.
Tusen takk!