Isfiske, og en slags fiskelykke

Jeg pleier å si at jeg kan leve et helt liv uten å gå på sjøisen.

For meg er det helt unødvendig, jeg går mye heller på tur alle andre steder.

Men jeg er veldig glad i å fiske, og for å kunne prøve fiskelykken vinterstid,

så kommer man ikke utenom. Søndag ble det bestemt at vi skulle prøve fiskelykken.

Isbor eier vi ikke, men det er mange ivrige fiskere på isen,

så man satset på å få låne et, eller å finne et ledig hull.

På isen møtte vi noen venner av mannen i huset, og en av dem boret et hull til meg,

for det er jeg som er den ivrigste fiskeren av oss.

...og isen var tykk, ca 35 cm. 

Jeg har faktisk aldri fisket på isen før, så dette ble en ny opplevelse.

Etter hvert kom sola også, den varmet godt, rene påskestemningen.

Fisken lot vente på seg, jeg tror jeg hadde ett bitt én gang på flere timer.

Mannen mistet to stykker på vei opp, så det så dystert ut.

Men denne karen, en kamerat av mannen min, fikk en kjempefin torsk,

...OG DEN GA HAN BORT TIL MEG!

Jeg ville gjerne ha fått den på kroken selv, men det bet ikke så villig i dag akkurat,

og det var jo flott å få denne til søndagsmiddagen!

Etter hvert myldret det med folk på isen i sola, og vi tok en liten omvei hjem.

Gamle bygninger fra Høvik Verk (glassverk) med Veritas i bakgrunnen.

I bakgrunnen Skaugumåsen.

Det ser ut som fiskestenger, men det er fredede helt spesielle gamle båtplasser.

Stengene er svære tømmerstokker som båtene fortøyes i.

En gammel kjempe i Veritasparken.

Vel hjemme ble torsken veiet, 2150 gram før den ble renset,

...og det fantes litt av hvert inni den!

Ja, det var en krabbe inni den også, den bitte lille til høyre i bildet.

Og litt senere var store deler av fisken fortært, med tradisjonellt tilbehør,

mandelpoteter, gulrøtter og eggesmør med gressløk,

og jomen vanket det noe rødt i glasset også!

Takk for fisken Svein, det smakte fortreffelig!