Smak og behag

...kan ikke diskuteres, er det noe som heter.

Det noen synes er fint, synes andre er redselsfullt.

Sånn er det, og sånn vil det nok alltid være.

Jeg tror at det er tilfelle med denne luen også.
Og jeg må nok presisere: JEG HAR IKKE STRIKKET DENNE LUEN!

Hvis du lurer på hvor du har sett den før,

så kan jeg fortelle at det er i hoppbakken.

Treneren til hoppgutta har en slik lue.

Jeg syntes at den var veldig artig når jeg så den første gang.

Den er sikkert hjemmestrikket tenkte jeg. Dette blir nok den

nye luefarsotten etter den hvite lua til Line Andersen i 2009.
HER finner du oppskrift og bilder av maken til lua hun brukte.

I dag hadde jeg besøk av en kunde på jobben, og han hadde

maken lue til hopptreneren. Jeg var ikke sen om å låne den

til fotografering. Lua var ikke hjemmestrikket, men borte-

kjøpt i aller høyeste grad. Den var strikket i et kunstfibergarn,

og på innsiden hadde den en ca 10 cm. bredt fleecestoff nederst,

på den måten ble den jo veldig varm og god.

Dusken hadde falt av, og han hadde ikke fått sydd den på igjen.

Nå lurer jeg på om jeg skal herme litt, men jeg har ikke tenkt

å kjøpe alle disse fargene i acylgarn. Den kan rett og slett bli

et restegarnsprosjekt i ymse farger mangedobbel babyull

eller alpakka, eller noe annet fra restelageret.

Det ser ut som det er 40 masker på tykke pinner,
noen rette og noen vrange omganger.

...og det er fritt frem å herme for den som vil!