Lenge har jeg hatt lyst på å ta noen bilder av smijernsarbeidene i Frognerparken.
Hovedporten er imponerende. Jeg har et helt spesiellt forhold til den.
Min mors onkel, Alfred Mikkelsen var smedmester på verkstedet hvor den ble laget.
Arbeidet på porten ble påbegynt i 1925 og avsluttet i 1943.
Alfred døde da jeg var 14 år gammel, men kona hans, Sigrid levde i over 20 år som enke.
Jeg vet at hun besøkte Frognerparken ukentlig, følte nok at hun var nær han der.
Jeg kan huske hun snakket om at han hadde strevet fælt med å få til noen knuter,
det var blant annet denne! Motivet forestiller en øgle som symboliserer det onde
som her blir bundet.
Kan forstå at dette nesten må ha vært et umulig prosjekt i smijern,
men med garn så lett som fot i hose.
Jeg var nok ikke så veldig interessert i dette da jeg var ung.
Slektshistorie blir ofte mer interesant etter som man selv blir eldre.
Det var en vakker høstdag i Frognerparken, jeg ruslet her lenge,
hadde god tid, siden det var søndag.
Det ble også laget mange mindre porter, bl.annet rundt platået ved monolitten.
Onkel Alfred var en stillfaren, blid og hyggelig mann slik jeg husker han da jeg var barn.
Det er artig å finne litt om han på
NETTET og i et husflidsblad i dag, over 50 år etter hans død.
Her er han omtalt i bladet Norsk Husflid i 2001
...mange ansett for å være Norges dyktigste smed
(er fortsettelsen på teksten i bildet over)
Jeg ville så gjerne at jeg hadde noen felles håndverksgener med han,
men han var dessverre "bare" inngiftet i vår familie.
Gjennom årene er det flere som har villet ta æren for dette arbeidet.
Jeg sitter på en liten "skatt" med mange avisutklipp og korrespondanse
gjennom årene. Jeg har hygget meg med å lese mye av dette nå, det er artig lesning.
Jeg skal nok rydde opp i dette og ordne det i en perm.
Kona si traff han hos Gustav Vigeland, hun var min mormors søster
og arbeidet som husbestyrerinne hos Vigeland.
Min mors gamle tante har jeg kanskje noen felles gener med,
hun hadde nemlig ikke grått hår da hun døde 85 år gammel.
Sigrid og Alfred fikk ingen barn,
så min mor var blant arvingene etter dem.
I dag er jeg så heldig å eie noen av hans smijernsarbeider.
Her ser du et par av dem.
I Frognerparken vi jeg gå oftere, og få med meg flere årstider, det er en vakker park.