Våren er her, blåveisen blomstrer!
Det finnes neppe noen vakrere blomst når man ser den på nært hold
Jeg har alltid vært glad i å plukke blomster, så jeg måtte en tur i blåveisskogen i år også.
Der vokste det blåveis fra det klareste blå, via lilla, rosa, til helt hvite.
Godt gjemt i et skap har jeg mange små sølvbegere, ski og hopp-premier etter min far.
De er i sølv, noen har gravering, men de fleste er uten. Et har datidens "kongsbergknekk".
Han hoppet på ski så lenge at jeg kan huske det fra jeg var barn, og løp på ski så ingen
i familien orket å holde følge. Det var det kjente fenomenet med at han gikk først,
ventet på en eller annen høyde til resten av familien kom, så gikk han videre,
og vi fikk aldri hvile ;o)
Men jeg har ikke hjerte til å kaste disse små premiene, og i år har de fått en omgang
med pussekluten, og det måtte jo foreviges.
Begerene var "alltid" fylt med blomster da jeg var barn, jeg plukket blomster sent og tidlig.
Min mor syntes nok noen ganger at det ble litt for mye, kopper og kar måtte tas i bruk
Det endte med at jeg fikk beskjed om at nå fikk det være nok.
Da var det en som blandet seg inn, min bror som var ett og et halvt år eldre.
"Her kommer hun med blomster, og du sier at hun ikke får plukke mer!
Det går ikke an" sa han til min mor.
Det endte med at jeg ble sendt ut for å plukke så mye jeg ville og orket.
Et vaskevannsfat ble etter hvert fylt med bunter av blomster. Det var
midt i hvitveissesongen, så de dominerer, men det er
også mye Maria Nøklebånd.
Så ble dette bildet tatt, et hyggelig minne….ja, det var i svart/hvitt tiden,
og blomstene, de måtte leve resten av sitt liv i vaskevannsfatet.
