17mai med justeringer

Det er godt jeg har laget store sømmonn, særlig i lengden på barnebarnas bunader.

Størstejenta skal bruke sin for femte gang i år.

Det er ikke mer å forlenge i livet og stakken, men den

kan senkes på skuldrene, så kanskje den holder ett år til ;) muligens to ;)

"Hardangerjentene" har vokst minst 10 cm hver og noe i bredden også.

Så det var bare å sprette fra hverandre det meste og sy det sammen igjen, mye jobb.

Forklene hadde jeg laget legg på i lengden, nå er de tatt vekk.

Det er nok ikke mer enn ett år til på disse bunadene heller,

så får vi se om de må bli uten bunader i noen år...

Dette bildet er fra 2011 av den største "Hardangerjenta" , hun var to og et halvt år.
Skal si hun har vokst mye siden den gang, og nå er det lillesøster som bruker denne.
Det har blitt en liten lomme på beltet siden bunaden var ny.

GOD 17 MAI TIL STORE OG SMÅ!

Min bunad

Det er faktisk 21 år siden jeg sydde min egen bunad,

og jeg var "bare" 45 år den gangen, og veide mye mindre enn nå ;)

Det er forkleet som har broderiene som synes nede på stakken.

Dette bildet er tatt nå, siste 17. mai.

Bunaden har jeg sydd ut maksimalt, det er jeg som må tilpasse meg den nå.

Det er en bunad fra Vest-agder. Min far var født i Kristiansand, derfor denne bunaden.

Skjævesland heter varianten. Det finnes mange forskjellige.

Den er mest vanlig å se med rødt eller grønt stoff i vesten, men sort 

ullbrokade er også en mulighet. Jeg valgte det.

Sjalet har ganske mye broderier, og frynsene er knyttet på til slutt.

Vesken har jeg endret mønsteret på, for det originale mønsteret syntes jeg passet dårlig

i fargene til denne. Så jeg forminsket midtmotivet på sjalet og overførte det til vesken.

Nå skjønner du sikkert at jeg synes at bunader fortsatt skal få utvikle seg,

og ikke stoppe med "bunadpolitiet" på 50 eller 60-tallet.

Jeg har gjort en "forbrytelse" til. Jeg har sydd vesten sammen med stakken.

Jeg orket ikke tanken på at skjorta skulle tyte ut mellom vest og stakk.

Jeg er glad for at jeg gjorde det, for kraftige damer i denne bunaden med

en lepende stakk er ikke pent i det hele tatt.

Så får "bunadpolitiet" synes og mene hva de vil.

På 1800-tallet hadde denne bunaden høyt silkebrokadeliv kombinert med et grønt og sort

 trykket stoff, så det har vært en rivende utviklig gjennom årene. Bunaden fulgte moten.

På min bunad har jeg gjort alt, brodert og sydd den sammen.

Skjorta har jeg også brodert og sydd. Den er i bomull, så den er grei å stryke.

I dag koster en bunadskjorte med broderier 5-6000 kroner!

Og hva bunaden ville ha kostet ferdigkjøpt tør jeg ikke tenke på.

Alt i alt er jeg fornøyd med bunaden min, og jeg har alltid et festplagg i påkomne tilfelle.

Ha en strålende fin 17. mai

Det blir 17 mai, uansett vær :)

Jeg gleder meg spesiellt over å være sammen med barnebarna mine denne dagen!

De er verdens fineste må vite :) Et herlig firkløver!

Hardangerjentene er søstre, og de to i midten er søsken

Bildet er tatt hos fotograf før jul.

Jeg hadde lenge ønsket meg bilde av alle fire sammen,

og det fikk jeg til jul i fjor i flere utgaver :)

Den eldste har Gudbrandsdalens festdrakt. Den var ny for 2 år siden,

nå har jeg senket den på skuldrene og lagt den ned, hun vokser jo med rakettfart.

Det var da hun ble født at jeg begynte med bloggingen,

nå fyller hun 9 år til sommeren, tiden går så altfor fort.

Guttebunaden er Bærums bomullsvariant med ullknickers.

Det ser ut som det er han som må få noe nytt snart, hvis han vil ha da...

Den minste bunaden har fått ny stakk, i et glattere ullstoff, cheviot,

maken til stakken i storesøsters, så er belter sydd litt ut, justeringer måtte til her også.

 Den største av "Hardangerjentene" hadde ett stort ønske, en løslomme slik som kusinen har.

Hun har spurt meg flere ganger om jeg har laget noen veske til henne. 

Det hører ikke noen veske til Hardangerbunaden, men jeg er av den oppfatning at bunaden

fortsatt skal få utvikle seg, så jeg laget gjerne et par vesker til dem. Den største jenta var

storfornøyd med den og de fine røde kulene i låsen. Veskene har jeg sydd fast på beltet.

I år er hun skolejente, og jeg gleder meg til å se henne i 17maitoget.

Hanen i kurven er også skolegutt i år, nå må vi se på dem på deres skoler annenhvert år.

"Nå kan jeg kjøpe kake og is helt alene" :) sa hun,

for det må naturligvis være penger i løslommen, og det skal det nok bli en råd med.

Jeg må vel bake en kake i år også.

I fjor ble det ostekake med grønn gele, blåbær, bringebær, krem og seigmenn med flagg.

Det blir kanskje noe lignende i år også, litt forskjell fra år til år prøver jeg å få til.

Her ligger årets 17. mai tog klare til å gå på kaka :)

Med flagg i hånden og en tannpirker i benet for å få dem til å gå ordentlig :)

Så har jeg prøvet min egen bunad, og enten hadde den vokst i skapet,

eller så var det faktisk jeg som hadde krympet :) gledelig!

...og om det var noen som lurte, så har jeg sydd alle bunadene :)

inkludert min egen, men den kan du få se en annen gang.

Ha en flott nasjonaldag!

Nå står det bare igjen å pynte årets kake og stryke skjorta.

Bunadvesker

Heter det veske eller lomme... løslomme kanskje :)

Et av mine barnebarn har et stort ønske for kommende 17 mai.

En veske-lomme til bunaden sin, for det hadde kusinen på

Gudbrandsdalsbunaden som jeg sydde til henne for et par år siden.

Nå er det slik at Hardangerbunaden ikke har noen slik veske.

Men det går det jo fint an å gjøre noe med.

Rødt stoff hadde jeg litt igjen av fra begge bunadene,
men ikke nok hvite stråperler, så jeg måtte jukse litt på den ene veska.

Jeg fant et par veskelåser, den ene på Panduro. Den hadde lys grønne kuler på låsen,

jeg dyppet dem i rød bengalakk og hang den til tørk, det ble riktig så fint.

Det finnes ikke sølv i disse låsene, men jeg har aldri sett noen veskelås

i sølv eller sølvforgylt som er passende til barnebunader heller.

Så man får bruke det man får tak i.

Det er ikke noen krok på dem, så jeg har tenkt til å sy dem fast på beltet.

Det blir stas å ha egne penger i veska på 17 mai, for storesøster på 6 år,
og hennes lillesøster på 3 år.

PROSPEKTKORT

PROSPEKTKORT FRA HARDANGER
synes jeg dette ser ut som,

men så er det mine to yngste barnebarn

i farmorsydd 17 mai stas.

Så heldig jeg er som har så mange jenter å lage noe til.

Siden jeg selv ikke har noen døtre, synes jeg det er så moro å

få utløp for alt det feminine. Rynker, perler, broderier, kapper og blonder.

Det er ikke jeg som har tatt bildene, men barnas pappa.

Jeg synes de var fine;)

Lurer på om jeg må ha bildet av dem begge to på veggen.

Nå er det nok noen år til jeg må sy nye bunader,

for det er flere utvidelsesmuligheter på disse.

Størstejenta her ønsker seg en løslomme.

det må det vel bli en råd med til neste år

Nå må jeg kanskje konsentrere meg om strikketøyene,

har flere ting på gang ;)

EN STRÅLENDE FORSOMMERHELG
ønsker jeg alle som er innom her en tur ;)

 

Kom mai, du skjønne milde...

Selvom det nesten var frost her på mine breddegrader i natt

Etter noen sommerlige dager i april har naturen eksplodert

Jeg har et stort morelltre, det er nå det er på sitt vakreste!

Trosten spiser morellene lenge før de er modne, stilker med morellstener

henger da igjen på treet!

Nå kom jeg på at min smedonkel alltid hadde noen pelsbiter i sitt morelltre,

og han fikk alltid store modne moreller. Jeg kan huske at det var stor stas å få spise av dem.

Hmm, kanskje skulle jeg prøve det i år?

Hageblåputene "renner" nedover muren ved trappen

Det er nesten ikke til å tro, men bunaden er ferdig!

Til og med luen er klar, siste sting ble tatt i går.

Kanskje er den hundre år gammel denne hardangersømmen,

men fortsatt like hel.

Den lille bunaden er sydd inn og lagt opp

slik at den skal passe til lillesøster på nesten 2 år,

for det var den storesøster brukte i fjor, og året før der.

Du skal ikke se helt bort fra at det kommer et bilde av jentene men bunad på seg

fra den store dagen:) Jeg gleder meg veldig til å se dem på 17. mai.

I ukene som har gått har jeg hatt mer enn nok med bunadene på

håndarbeidsfronten. Jeg driver et lite firma som vi nå har flyttet hjem

i kjellerstua. Det har tatt tid og krefter, men nå er jeg nesten i orden,

og kan begynne å tenke på andre ting.

Jeg har et par halvferdige strikketøy, men jeg vet ikke riktig enda

hva jeg skal begynne på nå, kanskje blir det noe nytt ;)

Stille i bloggen...

…har det vært en stund, men det betyr ikke at jeg ikke gjør noe :)

Det går i bunadsøm sent og tidlig. 

En Hardangerbunad skal bli ferdig i god tid, 

helst før april er omme. Orker ikke tanken på å stresse med dette rett før 17. mai.

Det går fremover. Masse håndsøm! 

Har fått hull i et par fingre etter nålen.

Har prøvet med fingerbøl, men da bruker jeg bare en av de andre fingrene.

Udødeliggjøring...

Ingen skal være i tvil om hvem som har sydd denne, og hvem jeg egentlig laget den til

den gangen i 2014…

Bunaden skal være Idas eie, hun er snart 2 år, men jeg syr den så stor at den passer til

storesøster som er 5 og 1/2 år. Så låner Ida den jeg sydde til storesøster da hun var liten.

På den måten slipper jeg å sy en så liten bunad en gang til, og de kan låne av hverandre.

Den er ikke ferdig enda, men det nærmer seg for hver dag som går :)

Forkle skal det også bli, med innfelt Hardangersøm etter min bestemor!

Den gangen jeg tok vare på noen slike hardangerbroderier fra gamle putevar

hadde jeg nok ingen aning om at de skulle komme til nytte igjen,

det var bare for galt å kaste dem.

Jeg kunne jo umulig vite at jeg skulle få barnebarn

med oldeforeldre fra Hardanger.

Hyggelig arbeid

Det er slett ikke vanskelig å sy dette.

Men det er tidkrevende. Det vanskeligste er nesten å tre bjørnetråden i nålen,

for den er supertynn og har lite øye, og tråden er tykk.

Innimellom tar jeg på meg de sterke "Harry Potter" brillene mine.

Det var et av barnebarna som syntes jeg så ut som Harry Potter,

det er runde briller. De er hundre år gamle og har tilhørt

moren til Vigelandssmeden jeg har skrevet om HER.

Det er beltet jeg holder på å sy nå. 

Jeg vet enda ikke om jeg rekker å bli ferdig med denne bunaden til 17 mai.

Jeg stresser ikke, blir jeg ikke ferdig nå, så blir jeg det til jul.

..og på bordet lyser disse opp, jeg fikk dem fordi jeg hadde passet

et sykt barnebarn i et par dager.

HYGGELIG!

Riktig god helg om litt!

Bringekluten

…til Hardangerbunaden er nesten ferdig. Det har tatt sin tid!

Perlekurset er i hvertfall ferdig.

Det er mulig at jeg syr litt perlebroderi på den sorte fløyelskanten også.

Den hvite perleraden er tredd på en spesiell måte og sydd fast etterpå.

Det står igjen å fóre den og sy på noen trykknapper,

eller kanskje blir det borrelås for å feste den inni bunadoverdelen.

Det er enda langt frem, kom nok litt sent igang med denne bunaden.

Jeg håper jeg rekker det før 17 mai…

Så har jeg blitt nødt for å legge inn kommentarmoderering

på bloggen min. Har vært plaget med mye "søppel" i det siste.

Har fått god hjelp av ANNEPÅLANDET.

Tusen takk!

Jeg har kjøpt meg jobb...

…mye jobb! Materialpakken har ankommet fra Husfliden i Bergen.

Jeg har ventet mest på perlene, for jeg har meldt meg på perlebroderingskurs

i Oslo Husflidslag.

Det var godt å komme igang, for denne bringekluten vil nok ta sin tid.

Og naturligvis så måtte jeg gjøre en liten endring etter at jeg begynte å brodere.

Jeg droppet de sorte perlene jeg hadde tegnet inni de hvite åttebladrosene,

syntes det ble litt rotete. Det er spennende å se hvordan det blir
for hver rad som blir ferdig! Foreløpig er det litt uoversiktlig.
Her er det ikke rom for en eneste feil!

Bunadsforberedelser

Denne vinteren håper jeg å rekke å sy en Hardangerbunad til.

Alle barnebarna må jo få hver sin bunad til odel og eie.

Nå har turen kommet til lillesøsteren til denne jenta her.

Denne bunaden er storesøster sin, jeg sydde den til 17 mai da hun var 1 1/2 år.

 I år hadde hadde jeg tenkt at lillesøster kunne låne denne.

Nå syr jeg en som er større, som blir lillesøster sitt eie,

de bare låner av hverandre et par-tre år fremover :)

Jeg forbereder bringekluten, og har forminsket møsteret,

fra 95 til 65 perler i bredden.

Denne gang vil jeg sy perler på stramei, forrige gang gjorde jeg det slik

Det blir jo helt greit det også, men det er artig å prøve noe nytt.

En liten skatt

...kom jeg over i en kasse som skulle kastes i husflidsforeningen min!

Joda, jeg så at den var ganske slitt og manglet en del perler,

men jeg tenkte mest på hun som en gang i tiden har brodert dette.

For denne bringekluten er nok ganske gammel.

Den lar seg sikkert reparere, men det har jeg ikke tenkt til å gjøre.

Den skal få være som den er, jeg vil heller bruke den som inspirasjonskilde for en ny bringeklut,

for jeg har to barnebarn som med tid og stunder trenger nye Hardangerbunader.

Denne lille bringekluten broderte jeg for over to år siden til en av dem,

så jeg forstår jo hvilken jobb det må ha vært å brodere den store.

 Når de blir større trengs nok større bringekluter også.