Vi var 3 "jenter" med velfylt kamerasekk på tur i slutten av mai.
Her skulle det meste foreviges. Vi tok fly til Kirkenes,
og buss til Tana med omstigning i Varangerbotten.
I Tana møtte vi den fjerde, ei ekte samejente, hun skulle være guide og "kjentmann"
Hos henne fikk vi overnatte før turen gikk videre til Ekkerøya.
Strikketøyet var med, men det var ikke mange maskene jeg strikket,
det var nok av andre ting som opptok min tid.
På Ekkerøya bodde vi her i det gamle bedehuset.
I tre dager bodde vi på Ekkerøya, et nydelig sted med et fantastisk fuglefjell.
Her kunne jeg ha tilbragt flere dager, men det var bare satt av én dag i fuglefjellet.
Fjellet består av skifer i forskjellige tykkelser, det var litt skummelt,
følte at det kunne rase ut når som helst...
men det ga fuglene mange fine hyller å lage reir på.
følte at det kunne rase ut når som helst...
men det ga fuglene mange fine hyller å lage reir på.
Vi var maks heldige med været, de hvite krykkjene mot den blå himmelen, ubeskrivelig fint.
Tenk å komme så nært et fuglefjell, og det var bare oss fire der!
Det var en drøm!
En dag tok vi turen videre til Hamningberg, et gudsforlatt sted.
Det er bare sommergjester der nå, veien er stengt om vinteren.
Tenk å komme så nært et fuglefjell, og det var bare oss fire der!
Det var en drøm!
Utrolig hvor lite plass de trengte til et rede..
Det hadde vært artig å være her når ungene ble klekket ut!
Det var mange krigsminner på Ekkerøy. Mange grunnmurer, resten var borte.
Flere runde bygg har vært "varmestuer" for norske sivile og russiske krigsfanger
som ble kommandert til å bygge festningsverk for tyskerne. Tvangsarbeid.
Det er bare sommergjester der nå, veien er stengt om vinteren.
Noen steder var det litt skummelt synes jeg, jeg er ikke så sterk i høyden...
Saksifragaen blomstret vakkert på karrig grunn.
Fjellformasjonene var helt spesielle, rene månelandskapet.
Selve Hamningberg var nok ikke det som var mest severdig, men veien dit.
Svingete og bratt, og veldig smal!
Plutselig åpenbarte det seg en vakker strand, omtrent halvveis til Hamningberg.
Plutselig åpenbarte det seg en vakker strand, omtrent halvveis til Hamningberg.
Heldigvis var det tidlig i turistsesongen, så vi møtte bare et par biler.
Stabbesteiner var det ingen som hadde hørt om her...
men det hadde visstnok aldri vært noen ulykke på denne veien heller.
Det er nok lenge siden denne båten har gjort nytte for seg
Det går nok snart tilbake til naturen dette huset også...
Pussig at det er bygget så store trehus, for her fantes ikke et tre i mils omkrets.
Reinsdyr beitet langs veien, biler var de ikke redd for,
men hvis vi gikk ut av bilen, da løp de avgårde
Snøen var ikke langt unna
...og i Tana hadde bjørka fått museører.
Store områder med bjørk var død etter angrep av larvene til en nattsvermer.
Drivis lå i store hauger langs Tanaelva på Finsk side.
Kveldene var ofte overskyet, midnattsola gjemte seg bak skyene.
Vardø var ikke akkurat noen vakker by, men hadde sin sjarm.
Måker av alle slag hekket overalt!
Det var mange forlatte butikker i hovedgaten
en del hus var dekorerte, men mange av dem bar preg av forfall.
Sørgående hurtigrute la til kai mens vi var i Vardø.
Vi kom ikke utenom heksemuseet, en laaaang spesiell bygning med en historie
for hver av alle "heksene" som ble druknet eller brent på bålet for noen få hundre år siden.
Det var ikke rare hendelsen som skulle til for at det het at de ble forhekset,
en grusom historie!
Kun en mannlig heks fant jeg blant alle damene!
Tilbake på Ekkerøy, stien ned til stranden ble så forskjellig etter vær og lysforholdene
Jeg var grytidlig oppe den siste morgenen og fotograferte krykkjene på stranden.
Vinden økte til storm! Det var bare å komme seg i hus!
Sanden pisket i lufta. Vi måtte stå i ly på trappen til bedehuset og fotografere,
ville jo ikke få noe fotoutstyr ødelagt i sandstormen!
Moro å oppleve så mye på en snau uke på Varangerhalvøya.
En ting er sikkert, jeg kommer gjerne tilbake!
