Loftsrydding

Det er morsomt å finne gamle nesten glemte ting på loftet.

Mannens barndomshjem skal tømmes. Jeg har bodd der et par år,
det er leeenge siden nå, men fortsatt finnes det mye på loftet
som nesten har gått i glemmeboka.

Denne lille "dressen" sydde jeg til eldste sønn da han var 5-6 år,
det var i 1981, nå er det jo retro, og på mote igjen.
Alt er foret med rutete flanell, tilogmed inni bukselommene.

Her er bilde av han på seksårsdagen, og jomen var det da han hadde fått litt "hjelp"
av en av guttene i barnehagen til å klippe luggen litt.

Nå har han selv en sønn på fem og et halvt,
kanskje får jeg se han i dette antrekket på 6-årsdagen?
Og enten du tror det eller ei, så er det ikke lenge siden han også
plutselig dukket opp med kort lugg :)

Antrekket må bare modifiseres bittelitegrann,
for han er slankere enn sin far, så buksa må jeg sy litt inn.
Tversoversløyfen fant jeg ikke, den har blitt borte.

Det var godt å få vasket dette etter 30 år på loftet i et gammelt hus :)

Stille i bloggen...

…har det vært en stund, men det betyr ikke at jeg ikke gjør noe :)

Det går i bunadsøm sent og tidlig. 

En Hardangerbunad skal bli ferdig i god tid, 

helst før april er omme. Orker ikke tanken på å stresse med dette rett før 17. mai.

Det går fremover. Masse håndsøm! 

Har fått hull i et par fingre etter nålen.

Har prøvet med fingerbøl, men da bruker jeg bare en av de andre fingrene.

Udødeliggjøring...

Ingen skal være i tvil om hvem som har sydd denne, og hvem jeg egentlig laget den til

den gangen i 2014…

Bunaden skal være Idas eie, hun er snart 2 år, men jeg syr den så stor at den passer til

storesøster som er 5 og 1/2 år. Så låner Ida den jeg sydde til storesøster da hun var liten.

På den måten slipper jeg å sy en så liten bunad en gang til, og de kan låne av hverandre.

Den er ikke ferdig enda, men det nærmer seg for hver dag som går :)

Forkle skal det også bli, med innfelt Hardangersøm etter min bestemor!

Den gangen jeg tok vare på noen slike hardangerbroderier fra gamle putevar

hadde jeg nok ingen aning om at de skulle komme til nytte igjen,

det var bare for galt å kaste dem.

Jeg kunne jo umulig vite at jeg skulle få barnebarn

med oldeforeldre fra Hardanger.