Kom mai, du skjønne milde...

Selvom det nesten var frost her på mine breddegrader i natt

Etter noen sommerlige dager i april har naturen eksplodert

Jeg har et stort morelltre, det er nå det er på sitt vakreste!

Trosten spiser morellene lenge før de er modne, stilker med morellstener

henger da igjen på treet!

Nå kom jeg på at min smedonkel alltid hadde noen pelsbiter i sitt morelltre,

og han fikk alltid store modne moreller. Jeg kan huske at det var stor stas å få spise av dem.

Hmm, kanskje skulle jeg prøve det i år?

Hageblåputene "renner" nedover muren ved trappen

Det er nesten ikke til å tro, men bunaden er ferdig!

Til og med luen er klar, siste sting ble tatt i går.

Kanskje er den hundre år gammel denne hardangersømmen,

men fortsatt like hel.

Den lille bunaden er sydd inn og lagt opp

slik at den skal passe til lillesøster på nesten 2 år,

for det var den storesøster brukte i fjor, og året før der.

Du skal ikke se helt bort fra at det kommer et bilde av jentene men bunad på seg

fra den store dagen:) Jeg gleder meg veldig til å se dem på 17. mai.

I ukene som har gått har jeg hatt mer enn nok med bunadene på

håndarbeidsfronten. Jeg driver et lite firma som vi nå har flyttet hjem

i kjellerstua. Det har tatt tid og krefter, men nå er jeg nesten i orden,

og kan begynne å tenke på andre ting.

Jeg har et par halvferdige strikketøy, men jeg vet ikke riktig enda

hva jeg skal begynne på nå, kanskje blir det noe nytt ;)

Loftsrydding

Det er morsomt å finne gamle nesten glemte ting på loftet.

Mannens barndomshjem skal tømmes. Jeg har bodd der et par år,
det er leeenge siden nå, men fortsatt finnes det mye på loftet
som nesten har gått i glemmeboka.

Denne lille "dressen" sydde jeg til eldste sønn da han var 5-6 år,
det var i 1981, nå er det jo retro, og på mote igjen.
Alt er foret med rutete flanell, tilogmed inni bukselommene.

Her er bilde av han på seksårsdagen, og jomen var det da han hadde fått litt "hjelp"
av en av guttene i barnehagen til å klippe luggen litt.

Nå har han selv en sønn på fem og et halvt,
kanskje får jeg se han i dette antrekket på 6-årsdagen?
Og enten du tror det eller ei, så er det ikke lenge siden han også
plutselig dukket opp med kort lugg :)

Antrekket må bare modifiseres bittelitegrann,
for han er slankere enn sin far, så buksa må jeg sy litt inn.
Tversoversløyfen fant jeg ikke, den har blitt borte.

Det var godt å få vasket dette etter 30 år på loftet i et gammelt hus :)

Stille i bloggen...

…har det vært en stund, men det betyr ikke at jeg ikke gjør noe :)

Det går i bunadsøm sent og tidlig. 

En Hardangerbunad skal bli ferdig i god tid, 

helst før april er omme. Orker ikke tanken på å stresse med dette rett før 17. mai.

Det går fremover. Masse håndsøm! 

Har fått hull i et par fingre etter nålen.

Har prøvet med fingerbøl, men da bruker jeg bare en av de andre fingrene.

Udødeliggjøring...

Ingen skal være i tvil om hvem som har sydd denne, og hvem jeg egentlig laget den til

den gangen i 2014…

Bunaden skal være Idas eie, hun er snart 2 år, men jeg syr den så stor at den passer til

storesøster som er 5 og 1/2 år. Så låner Ida den jeg sydde til storesøster da hun var liten.

På den måten slipper jeg å sy en så liten bunad en gang til, og de kan låne av hverandre.

Den er ikke ferdig enda, men det nærmer seg for hver dag som går :)

Forkle skal det også bli, med innfelt Hardangersøm etter min bestemor!

Den gangen jeg tok vare på noen slike hardangerbroderier fra gamle putevar

hadde jeg nok ingen aning om at de skulle komme til nytte igjen,

det var bare for galt å kaste dem.

Jeg kunne jo umulig vite at jeg skulle få barnebarn

med oldeforeldre fra Hardanger.

Blåveistid og barndomsminner

Våren er her, blåveisen blomstrer!

Det finnes neppe noen vakrere blomst når man ser den på nært hold

Jeg har alltid vært glad i å plukke blomster, så jeg måtte en tur i blåveisskogen i år også.

Der vokste det blåveis fra det klareste blå, via lilla, rosa, til helt hvite.

Godt gjemt i et skap har jeg mange små sølvbegere, ski og hopp-premier etter min far.

De er i sølv, noen har gravering, men de fleste er uten. Et har datidens "kongsbergknekk".

Han hoppet på ski så lenge at jeg kan huske det fra jeg var barn, og løp på ski så ingen

i familien orket å holde følge. Det var det kjente fenomenet med at han gikk først, 

ventet på en eller annen høyde til resten av familien kom, så gikk han videre,

og vi fikk aldri hvile ;o)

Men jeg har ikke hjerte til å kaste disse små premiene, og i år har de fått en omgang

med pussekluten, og det måtte jo foreviges. 

Begerene var "alltid" fylt med blomster da jeg var barn, jeg plukket blomster sent og tidlig.

Min mor syntes nok noen ganger at det ble litt for mye, kopper og kar måtte tas i bruk

Det endte med at jeg fikk beskjed om at nå fikk det være nok.

Da var det en som blandet seg inn, min bror som var ett og et halvt år eldre.

"Her kommer hun med blomster, og du sier at hun ikke får plukke mer!

 Det går ikke an" sa han til min mor.

Det endte med at jeg ble sendt ut for å plukke så mye jeg ville og orket.

Et vaskevannsfat ble etter hvert fylt med bunter av blomster. Det var

midt i hvitveissesongen, så de dominerer, men det er

også mye Maria Nøklebånd.

Så ble dette bildet tatt, et hyggelig minne….ja, det var i svart/hvitt tiden,

og blomstene, de måtte leve resten av sitt liv i vaskevannsfatet.

Sokker igjen

Det er så greit med et lite strikketøy,

som en avvekslig til bunadsømmen.

Sokkene så ut til å bli av det romslige, store slaget.

Passende til en av sønnene tenkte jeg, for de går begge på en stor fot.

Sokkene er strikket i "Sterk" fra Du store Alpakka,

og det hvite er en rest av "Smart".

Men tenk, de krympet i vask, på 30 grader i vaskemaskinen.

Det skulle garnet tåle, men vips, passet de til noen mindre manneben,

eller til meg selv.

Sokkene er nok altfor varme til meg, jeg fryser sjelden på bena.

Men mannen i huset tok de på seg med en gang :)

Her gikk begge nøstene med Sterk med,

for sokkene er strikket fra tåen og opp, kjempesmart!

Jeg har strikket maken til disse i Sisu, de stakk det største barnebarnet mitt

av med. Sjelden har jeg sett noen bli så glad for et par sokker ;)

De var litt for store til henne, "men jeg vokser jo" sa hun.

HER finner du oppskriften, den er gratis :)

Gamle loftsfunn

Jeg er i ryddemodus for tiden, er med på å tømme mannens barndomshjem.

Innimellom gjør jeg noen artige funn.

Dette flotte broderiet havnet nesten i søpla!

Det lå sammenbrettet med putens bakside ut, og så bare ut som en gammel fille.

Jeg regner med at det er min svigermor som har brodert dette i sin ungdom.

Men jeg får aldri vite, for det er mange år siden hun døde.

Det er nesten vanskelig å forstå at det går an å legge så mye arbeid i en pute!

Etter en forsiktig vask og stryking har den fått nytt liv hos meg!

…og ingen får lov til å sette seg på den ;) Den skal få være på stas!

Hyggelig arbeid

Det er slett ikke vanskelig å sy dette.

Men det er tidkrevende. Det vanskeligste er nesten å tre bjørnetråden i nålen,

for den er supertynn og har lite øye, og tråden er tykk.

Innimellom tar jeg på meg de sterke "Harry Potter" brillene mine.

Det var et av barnebarna som syntes jeg så ut som Harry Potter,

det er runde briller. De er hundre år gamle og har tilhørt

moren til Vigelandssmeden jeg har skrevet om HER.

Det er beltet jeg holder på å sy nå. 

Jeg vet enda ikke om jeg rekker å bli ferdig med denne bunaden til 17 mai.

Jeg stresser ikke, blir jeg ikke ferdig nå, så blir jeg det til jul.

..og på bordet lyser disse opp, jeg fikk dem fordi jeg hadde passet

et sykt barnebarn i et par dager.

HYGGELIG!

Riktig god helg om litt!

Bringekluten

…til Hardangerbunaden er nesten ferdig. Det har tatt sin tid!

Perlekurset er i hvertfall ferdig.

Det er mulig at jeg syr litt perlebroderi på den sorte fløyelskanten også.

Den hvite perleraden er tredd på en spesiell måte og sydd fast etterpå.

Det står igjen å fóre den og sy på noen trykknapper,

eller kanskje blir det borrelås for å feste den inni bunadoverdelen.

Det er enda langt frem, kom nok litt sent igang med denne bunaden.

Jeg håper jeg rekker det før 17 mai…

Så har jeg blitt nødt for å legge inn kommentarmoderering

på bloggen min. Har vært plaget med mye "søppel" i det siste.

Har fått god hjelp av ANNEPÅLANDET.

Tusen takk!